Har startet med ti på topp igjen, slik som eg har gjort de siste 3 årene. Ser at det er tvingende nødvendig for motivasjonen min - for å holde meg i form. I fjor en gang husker eg at eg skrev om den gangen eg hadde hatt en hel uke uten smertestillende og var glad for det. Nå har eg opplevd å ha to uker sammenhengende uten å måtte ta noe for smertene. Innimellom har eg selvfølgelig også hatt mange smertefrie dager også :) det er godt :) for noen uker siden var eg ute på en av de lengste toppturene sammen med ei venninne, og vi tok likegodt to turer i samme slengen. Det ble 22 kilometer i nokså kupert terreng og sterk vind. Da vi starta på heimveien leita eg virkelig etter motivasjon for å klare å gå med de muskel - og leddsmertene eg hadde... Eg tenkte på "ingen grenser" og diverse sterke prestasjoner utført av andre som har det værre enn meg. Da kom det fra ho Mona: "Bibbi - se for deg at vi spretter champagnen når vi kommer hjem". Eg tenkte meg godt om og gledet meg virkelig til det - og til paracet!! Dermed ble vårt interne begrep "paracet og champagne" født - dog med en humoristisk vri, for kombinasjonen ville vel kunne være litt i skumleste laget ;) juli er over, eg er fremdeles frisk og snart skal nye smertefrie uker feires :)
