Skrivekløe

En blogg om mine erfaringer som kreftpasient - fra første runde i 2010 til i dag hvor eg har fått konstatert spredning (uhelbredelig). Eg har i denne perioden tatt videreutdanning innenfor kognitiv atferdsterapi, og var blitt veileder innenfor dette. Eg var akkurat begynt skrive en bok om en kreftsyk jente, hvor eg skulle bruke mine erfaringer kombinert med fag til å skape håp gjennom gode dialoger i hennes vennskap med en gutt på avdelinga. Denne vil eg prøve å få fullført innimellom alt annet eg kjenner eg har så lyst å få formidlet nå.

fredag 3. mai 2013

En ny vår

Her går det unna i en fei!!

Arbeidskrav ble levert høgskolen noen timer før avgang til Kreta. Rakk akkurat å pakke kofferten og ta en dusj før bussen gikk klokka 03 om natta.
Det var kjempegodt å komme til sol og varme - og avkoble heilt og totalt fra alle krav og tidsfrister, og tanker om både det ene og det andre. Boka var tatt med - men det ble lite lest i den, for det var en nytelse å bare ligge der og høre på bølgene og fuglene som kvittret. Det fins vel knapt finere musikk enn det?
Dette var jo en klassetur for klassen til Julie, og det ble en kombinasjon av ferie og opplevelser/besøk til historiske plasser.

Litt bilder:

 Dette skal visstnok være Afrodite - og målet mitt er da å se slik ut om et år ;) Nå er eg jo halvveis ;)


 Fra akvariet - "Haien kommer" - har fått ny mening fra nå ;) Glad eg ikke eier den halen til høyre i bildet :)

 Vi var også oppe i fjellene og på et munkekloster, og overvar en messe om kvelden. Selv om det var "helt gresk" for oss, så forstod vi at vi ble velsignet av presten. Imponerende så fort de snakker ;) Det bor en gammel dame på klosteret. Ho mangla en arm, og var ikke i så veldig godt humør. Kjefta på jenter med caps, og likte dårlig at guttene også glømte seg av når de kom inn i kirka.

Det mest "oppsiktsvekkende" på denne plassen var nok historien om kollektivt selvmord av 900 grekere i 1866, da tyrkerne kom hit og begynte nedslaktning av menneskene som befant seg her. De valgte det beste alternativet som da var å ta sitt eget liv.......




Da vi landet på Langnes lufthavn forrige lørdag, måtte eg bare pakke om kofferten - og tok nytt fly til Oslo en time senere.
Å stå opp, gå til frokost og treffe tanteungene mine igjen var så uendelig godt. Eg kjenner at eg savner dem så veldig alle 4, turen til Gøteborg og Hallingdal går jo ikke så ofte, og slik er det bare... Men håper stadig at avstandene skal kunne minskes før eller siden med at noen flytter på seg - og kanskje vi møtes i midten rundt Trondheim da ;)
Vel- barnedåpen til Alma ble feiret på Nesodden, og det ble en fin dag med møte av familie og venner. En flott ramme for dagen som går inn i rekken av gode minner :)

Senere på dagen kom Ingunn med fly fra Bardufoss, og vi rakk en tur på kino før vi tok kvelden. Neste morgen fikk eg telefon fra Aleris om at eg kunne komme litt tidligere enn planlagt. Alt gikk etter planen  og eg var som vanlig nervøs for narkose (men klarer å "holde masken" - skal være tøffere enn toget .....) Da eg våknet var eg helt "forspellt" og spurte om dem var ferdig allerede? Eg hadde jo bare blunket med øynene ;) Etter litt tid så fikk eg spise, og Ingunn hentet meg.
Det var litt knotete å få til den spisinga.... På andre handa satt det en venflon, men det gikk bra - fikk tatt noen "tugger" før det stoppet opp.

Etter å ha hvilt litt på hotellet så tok vi oss en spasertur ned og opp Karl Johan, og eg klarte tilogmed å gå opp trappene til 4.etasje! Smertene ble heller ikke så store de første dagene, for frk sykepleier kommanderte meg til å ta smertestillende til faste klokkeslett - for å ta "smertetoppene". Så nå er altså del 1 unnagjort :) Resten av rekonstruksjon blir vel til høsten- og etter jul. Men hvem veit - kanskje det kommer før også. Det gjør ingenting å vente nå, eg er "igang" - eg lever, ja, eg har smerter - men det er bare godt likevel. Kan man si at man har gode smerter? Eg bryr meg ikke om dem, men bare nevner det for dere som leser dette og skal igjennom det samme. Nå er alt selvfølgelig individuelt, og kanskje har eg vært særdeles heldig- ikke veit eg. Men det er iallefall min erfaring - og eg håper at også andre kan få erfare det samme :) Eg skal også være litt forsiktig med den private "sfære" her - og selv om eg er kjempefornøyd så langt, så er det ikke alt eg trenger å fortelle eller legge ut bilder om :) Det fins det lukkede grupper på facebook om - hvor vi som er under rekonstruksjon kan dele erfaringer og backe opp hverandre :)

Nå blir utfordringen å holde seg i ro i 4 uker uten trening og jobb....... Føler at eg begynner å få litt ADHD- tendenser her eg sitter i sofaen.. Fryktelig rastløs. Men eg kan jo gå tur, og sikkert strikke etterhvert. Skal skrive litt og forberede til eksamen som eg har i begynnelsen av juni. I går (to dager etter operasjonen) var eg på undervisning en hel dag - og det gikk fint det. Var litt omtåket av smertestillende, men fikk med meg det meste.... trur eg da... ;) Snart er eg ferdig kognitiv atferdsterapeut - og denne videoen ble anbefalt å se på av vår foreleser - den er så genialt enkel og morsom :) Så har du bruk for en gratis konsultasjon - enjoy ;)