Skrivekløe

En blogg om mine erfaringer som kreftpasient - fra første runde i 2010 til i dag hvor eg har fått konstatert spredning (uhelbredelig). Eg har i denne perioden tatt videreutdanning innenfor kognitiv atferdsterapi, og var blitt veileder innenfor dette. Eg var akkurat begynt skrive en bok om en kreftsyk jente, hvor eg skulle bruke mine erfaringer kombinert med fag til å skape håp gjennom gode dialoger i hennes vennskap med en gutt på avdelinga. Denne vil eg prøve å få fullført innimellom alt annet eg kjenner eg har så lyst å få formidlet nå.

fredag 7. oktober 2011

"Bare blåbær" ?

Er det bare tull med antioksidanter? Hvor går grensen for hva man bør putte i seg av "blåbær"?

Ved alvorlig sykdom så er det helt vanlig å lete etter noe alternativt/supplerende til tradisjonell skolemedisin. Eg trur spesielt det gjelder kreftpasienter. Men virker det?

Det bugna med blåbær i skogen i år

Da eg sjøl ble syk så leita eg etter noe som kunne gi meg håp. Eg kunne ikke se noe håp i legenes øyne om at dette skulle gå bra (selv om de kanskje tenkte det- men ikke klarte å formidle det videre til meg). Da følte eg at eg måtte eg finne noe i tillegg til vanlig medisin. Eg leita på nettet, og kjøpte ukeblader om "kreftmat" som både forebyggende og helende. Eg lånte og kjøpte bøker om mat og meditasjon som kunne være bra. Alt virket overbevisende og lovende, og hadde det vært så vel så hadde vel kreftgåten vært løst allerede.

Det som bekymrer meg, er ikke det at mange velger alternativt, men at leger og alternative behandlere skal stå steilt på hver sin kant, og mene at bare de har "rett". Går man inn på nettsider for alternativ medisin så blir man vettskremt over hvor farlig cellegifta er for hele kroppen, mens leger på den andre siden advarer mot feks B17 som "gift" for kroppen.

For eksempel så er det mange steder anbefalt å spise gurkemeie. I noen studier med rotter så drepte gurkemeien kreftsvulster. Gurkemeie er hovedingrediensen i karri, men kan også kjøpes som eget krydder. Den smaker pyton hvis det blir mye av den. Halsen snører seg sammen, og eg føler for å brekke meg når eg skal svelge den. Gurkemeie og pepper. Med pepper skal det vissnok være 1000 ganger bedre virkning. Men så sies det at kroppen kan ikke ta opp gurkemeie, og noen leger sier at "joda gurkemeie virker- men den går rett igjennom systemet, så det vil kun være virksom for tarmkreft" vel vel- eg tar no fremdeles gurkemeie, blandet med pepper og i litt olivenolje - ca ei teskje for dagen. Er etter hvert blitt vant med smaken og det går greit. Man kan selvfølgelig kjøpe den i kapsler på helsekostbutikker- men da blir det straks svindyrt, og eg foretrekker å spise den som et billig krydder....

Hvitløk presses og spises noen ganger i uka- ikke hver dag, men når eg husker det...

Så var det blåbær og krøkebæra da...

Her er noe klippet fra nettet;

Mot kreft og aldring

De små blå, som granskogen bugner av sommerstid, stanser diaré. De motvirker kreft. Blåbær skjerper nattsynet og motvirker aldring av hjernen. Hukommelsen din bedres. I tillegg reduserer de skadelig kolesterol og fettstoffer i blodet.

Skjerper hukommelsen

Det er blåbærenes høye innhold av antioksidanter, som bedrer hukommelsen. Disse flavonoidene aktiverer nemlig den delen av hjernen som styrer læring og hukommelse.
Svekket hukommelse, hukommelsestap og Alzheimers sykdom er tilstander de små blå demmer opp mot, hevder forskere ved Reading-universitetet i Storbritannia.

Reduserer kolesterol

Et kjemisk sammensetning i blåbær heter pterostilben. Nylig ble det oppdaget av pterostilben reduserer det skadelige LDL-kolesterolet. Pterostilben reduserer også hjertefarlige triglyserider.
Et friskt hode, et skarpt syn og et friskt hjerte – hiv innpå munnfuller av de små blå, folkens!

Jada, jada- og eg har jo da puttet over 40 liter av disse helsebringende bærene i fryseren, og lager blåbærsmoothie hver morgen til jentene og meg sjøl. 

I tillegg så har eg laga mye krøkebær(krekling) saft - og supplerer daglig med dette. 
Litt grisete arbeid med å få sila den bæra- men det ble ei nydelig råsaft, etter gamle Henriette Schønberg Erken sine oppskrifter


Det er jo fordi eg har hørt historier fra tidligere om kreftpasienter som hadde fått "dødsdommen", men som ble helt frisk igjen av denne bæra.

Men ble dem frisk av bæra? Så vidt eg veit så foreligger det vel ikkje så mange vitenskapelige studier på akkurat det, men det er gjort noen studier- men har ikke hørt noe om at det er noe halleluja- stemning om at blåbær/krøkebær helbereder kreft.
Men tør eg la være?? Hmm, nei- eg må nok innrømme at eg ikkje tør ikkje det... 
No skal det jo sies at eg synes det er nydelig godt med både blåbær og krøkebær- så det blir ikke noe offer for meg å tømme fryseboksen for disse antioksidantene :o) Det er jo uansett ikke skadelig med c-vitaminer trøster eg meg sjøl med :o) Så eg synes sjøl at det rettferdiggjør mine handlinger noe ;o)
I tillegg så putter jeg i meg både litt nøtter, mørk sjokolade, linfrø, frukt, brokkoli daglig...

Hva med healing? Jeg vet at noen benytter seg av det- og blir frisk, på "uforklarlig" vis. Og det er bra for dem som blir frisk...  

Jeg tror at ethvert menneske har en kraft inni seg selv, og at man har større sjanse for å holde seg frisk hvis kroppen slapper av og har det bra. Eg tror at det fysiske og det psykiske henger sammen for all helbredelse av sykdommer som kreft. Det vil ikkje si at eg tror at alle kan tenke seg frisk- men eg tror at noen kan det, og noen gir opp- og da kan vi se at sykdomstilstanden raskt forverres,  i allefall så vil man få det bedre enn om man ikkje klarte å tenke slik.. Forvirrende? 
Vel, vi mennesker er forskjellige- og eg veit at mange tror på både fjernhealing og healing generellt. Eg tror healing kan være mye, og at noe av det er bra for enkeltmennesker. Da eg var veldig syk kom det folk til meg og sa at de ba for meg daglig. Noen var svært religiøse,folk eg knapt kjenner-  og andre venner overraska meg skikkelig med å vise slike takter ;o) Eg kunne ikke annet enn å takke for det- for det kjentes godt at andre kunne bry seg så mye om meg at de faktisk ba til Gud for mitt liv. Det var sterkt- og slikt er eg takknemlig for. Eg ønsker å tro at slikt hjelper!

På den annen side så satte eg svært lite pris på at noen betalte penger til det eg sjøl absolutt ikke tror noe som helst på selv; "svovelpredikanter" med dress og slips, og som med korset i ene handa lover bedring og med andre handa innkasserer millioner. Eg blir kvalm av slikt- og synes det rett og slett er motbydelig at noen kan være så frekk å tjene penger på folks sykdommer og usikkerhet. Ja, eg blir nesten litt forbanna på slike folk- rett og slett.
Det at man er så sårbar ved alvorlig sykdom, gjør at mange vil prøve ALT- og ser ikke noe galt i å betale for slike tjenester.  Men for all del... har man god råd så værsågod... 

For alt eg veit så kan det jo være noen som virkelig kan fjern-heale, og det ville jo være flott om så var. Eg veit at det forskes på dette- og om tankens kraft. Skulle det være så, så HURRA for det. I mellomtida så råder eg dere til å holde god avstand fra såkalte kristne som tjener seg søkkrike på å "hjelpe" syke folk. Tror neppe Jesus hadde satt forbehold om å kun hjelpe de syke hvis han fikk betaling ;o) 
Skal vi se... For eksempel historien om den spedalske som lå i grøfta... Jesus står på god avstand og roper "Jo, okei- eg skal hjelpe hvis du kan betale 4 gullmynter. Ok? Har vi en avtale? Ikke penger sier du? - jaja, kanskje neste gang....

Men det eg tror på er;

Eg tror at det betyr mye at vi har det godt inni oss- at vi velger å ha det bra. Eg tror på medmenneskelig varme og en klem. Eg tror på latter og selvironi. Eg tror på omtanke. Eg tror på fred & kjærlighet. Eg tror på både leger- og på urter. Eg tror på å finne roen- og puste godt. Eg tror på fysisk aktivitet. 
Eg tror på blåbær. 

Eg tror på at det er aldri så galt at det ikke er godt for noe ;o)  


mandag 3. oktober 2011

"Løkka i livet er gleda i arbeid"

Hehe- vel, no skal eg ikkje dra den for langt.. Men ordtaket "stjal" eg for fleire år siden ifra vår nestleder, ho Tove. Det betyr jo ikkje at arbeid er det som skaper lykke i livet, men at man er lykkelig hvis man gleder seg over arbeidet- eller noe sånt...


Ja og eg er godt igang igjen på jobb. Starta i 40% til å begynne med, 50% fra 1.desember- også skal eg bruke neste år på å komme tilbake i 100%.

Det er så godt å være på jobb igjen- og som noen kanskje husker så trodde eg i vår at eg ikkje skulle klare å være borte fra jobb- at eg kom til å kjede meg/gå på veggene- og legen min så strengt på meg og eg kunne nesten lese av øynene hennes "skaff deg et LIV" - vel jo, eg klarte jo det. Eg klarte det veeeldig bra synes eg, nesten så bra at eg ble vant til å gjøre alt annet enn å gå på arbeid. Første arbeidsdag følte eg meg nesten som en forventningsfull 6 åring som møtte opp til første skoledag- og eg fikk ikke sove natta før (kanskje redd for å forsove meg?- og det med rette for uka etter sto vekkerklokka og ringte en halv time før det gikk opp for meg at eg faktisk måtte stå opp fordi eg hadde en jobb som venta... vel, eg rakk den akkurat i tide ;o))

Vi har et merkelig- og noe mangelfullt system her i Norge når det gjelder langtidssykemelding.... desverre... Når man har vært sykemeldt over et år pga alvorlig sykdom så blir man "straffet" med dårligere økonomi- for da får man bare 66% av sykepengene. Dette kan bli knalltøft når man allerede sliter med sykdom og økte utgifter. Eg har gått igjennom et skjemavelde som er innlevert NAV- med standariserte spm om hva eg kan tenke meg å jobbe med i fremtida (arbeidsavklaringspenger) - men eg trives jo med det eg gjør- og skal jo tilbake til jobben min! Eg skal jo ikke inn i en annen jobb pga mistrivsel på arbeidsplassen, eller at det er jobben som gjør meg syk. Sånn rent ideelt sett så skulle eg nok ha brukt veldig god tid på å komme tilbake i full jobb igjen- men eg ser jo det at den økonomiske belastningen dette vil medføre vil gjøre at eg må prøve så raskt som mulig å være tilbake. For mange kan jo dette være uheldig for det kan være direkte årsak til at man blir syk igjen... hmmm.. merkelig... lurer på om loven er laget fordi man ville unngå at noen mennesker skulle drive dank og "snylte på systemet"? For ellers så er det jo en økonomisk katastrofe for alle som får kreft eller andre alvorlige sykdommer hvor man faktisk trenger mer enn et år på å bli friske igjen! Som alenemor til to tenåringer blir det i allefall ikke enkelt...

Eg har i allefall en fantastisk flott arbeidsplass, og kollegaer som har vært gode å støtte seg til i dette vanskelige året. Eg trur at vi er en egen "rase"- vi jobber med mennesker, og vi jobber med traumer. Vi vet at når noen har det tungt så er det viktig å vise at man bryr seg.
Nå har eg fullført videreutdanninga i miljøterapi i den perioden eg var syk, og endelig er eg tilbake i den jobben hvor eg kan bruke min kunnskap og dele det med andre. Eg har alltid følt det som berikende å hjelpe andre, og er glad for at eg er på rett plass når det gjelder det yrkesmessige.
Eg er takknemlig for å stadig lære nye ting, og ha muligheten for å utvikle meg for å bli en enda bedre terapeut.

Ja "løkka i livet....." ;o) Helt ærlig så dreier det seg jo like mye om gleden av å normalisere hverdagen litt igjen... tenke på andre ting enn det som har vært. Trur man fort kan bli litt opphengt i sykdom og fokus på det. Da er det godt å kunne glemme seg selv innimellom, og heller konsentrere seg om å hjelpe andre!
Eg må jo innrømme at eg liker å finne på litt "sprell" og farge en ellers grå hverdag i litt flere farger, og da befinner eg meg absolutt ilag med likesinnede ;o)

                  Skulle leie bil fra flyplassen i Lakselv- men vurderte annen skyss et øyeblikk ;o)

På arbeidsplassen min er det utrulig mange flotte mennesker i personalgruppa, det er kort vei til latter- og humor er noe vi deler raust med. Ikke på bekostning av andre- men vi er flinke til å dele av egne tabber og historier som kan vekke en latter.  Det sies at også eg har et heilt lager av selvopplevde tabber- og de deler eg jaggu raust med også, for eg liker å flire- også av meg sjøl ;o)
Kanskje det blir litt sånn som det ordtaket "den største gleda en kan ha er å gjøre andre glad" ?