Fikk telefon om at kofferten kom til Tromsø på mårran- og måtte derfor sendes til Bardufoss for retur Nord Norge om kvelden. EEEEEEEENDELIG - den forsvunne pølsemaker- på aleneferd rundt om i Europa. Guu så spente vi var når vi åpnet den- nesten så at vi forventet å finne noe annet enn det vi pakka i den. Det var så vidt vi fikk opp kodelåsen- tydelig at den var brutt opp, og forklaringa lå inni kofferten da vi åpnet den. Der lå det nemlig et brev ifra KLM med beskjed om at kofferten var funnet på baggasjebandet i Amsterdam- og uten noen form for identifikasjon. De hadde derfor sett seg nødt til å åpne den for å muligens kunne identifisere eieren (eg hadde en haug med regninger som var betalt på nettbank). De anmodet sterkt om at eg måtte ha navnelapp på kofferten neste gang- og som plaster på såret for en herpa koffertlås- lå det en bunke med navnelapper fra KLM........ Skal tru om eg blir å bruke dem neste gang? Hmmm - men det er jo bare jobben deres- og de visste nok ikke om dramaet som utspilte seg ved samme flyplass- at noen hadde fjernet lappen på min koffert og satt den over på en annen full av kokain...
Det var fest i Tromsø-leiren og vi var invitert opp til grilling/vin - moro måtte vi jo ha det, og det ble en del fliring da eg hadde med omega3 kapslene. Når selv gubber på over 70 år kommer og spør meg om speed- da MÅ man lage svar på tiltale. En pakke hvetemel ble kjøpt på Prix- samt zip-poser. Vips; mistenkelig innhold og de som mobbet mest fikk seg "en på kjeften" og latterbrølene kunne vel høres helt til Senja ;o)
Resultatmessig så var det vel Julie som gjorde det best av oss denne gangen. Medalje på minneskytinga ble det. På banen plagdes ho med ammunisjonen som ikke passa i kammeret. Ho var superstressa i kroppen på felten- og ville ikke låne stoppeklokke..... Første serien ble det tre bom -etter å ha brent skuddene av i forrykende tempo. Ho lånte da en klokke - fikk en bom, og resten fullt hus.
Resultatet på felten er videre utgangspunkt for jaktstart skogsløp om kvelden. Det er frivillig å melde seg på. Ho måtte starte 2 minutter bak de andre to jentene i hennes klasse- og det var ikke mulig å ta igjen på 3 kilometer. Det var noen skikkelige sprekinger :o) Å duogdu så spennende :o)
Rakk så vidt hjem på lørdag før Se og Hør sto på døra. De var opptatte av at dette kunne ha rammet hvem som helst- uheldige omstendigheter osv. Håper det ikke blir for mye fokus på kreftsykdommen- og at eg fremstår som noe offer;for det er eg ikkje! Hendelsen sist tirsdag i Amsterdam var noe som kunne skjedd hvem som helst- og det er klart at eg er betenkt over at ikke flyselskapene har mere styr på bakkemannskapet sitt... Journalisten ønsket å ha et bilde av meg fra da eg var syk- og hvor eg var alvorlig..... Måtte le...for eg smilte jo på alle bildene-og det passa dårlig inn i historien ;o) Eneste bilde var det mamma hadde tatt av meg rett etter operasjonen da eg våkna av narkosen.... Eg ser jo ikkje direkte lækker ut der... men det ligger jo også ute på bloggen min... så da syns eg vel det er greit da- at folk ser det.. Men det virker litt skremmende når det skal i Se og Hør- og eg ikkje kan kontrollere hva som skrives- og det blir vel særlig overskriftene tenker eg som blir ekle..... Så no tar eg meg en mediafri periode- heilt til eg dumper oppi nye eventyr. Nå er det om å finne roen- og det gjør eg med fjellturer og "Ti på Topp" :o) Bare "hiv" deg med og kom ut på tur! :o)
